Skal det virkelig være vondt å vokse?
Hva er voksesmerter?
Voksesmerter er kjennetegnet ved smerter i musklene i begge beina. Smertene lokaliseres gjerne fortil på lårene eller baktil på leggene. Smertene kommer ofte sent på dagen, oftest om kvelden eller barnet våkner om natten av smerter. De varer i 30-60 minutter før de går over av seg selv. Barnets aktivitet er som regel helt upåvirket, men smertene blir ofte verre etter dager med mye aktivitet og løping.
I ulike studier rapporteres en forekomst som spenner fra 3 prosent til 50 prosent – noe som gjenspeiler forskjeller i definisjon av tilstanden. Man vet ikke akkurat hva det er som forårsaker smertene, men de er ufarlige og de angis å ramme så mange som 1 av 5 barn i Norge. Tilstanden ses hyppigst hos barn i alderen 3-12 år.
15-20 prosent av alle barn opplever voksesmerter, antageligvis er det flere, men det er så vanlig at man ikke alltid oppsøker hjelp. Voksesmerter skal ALLTID være i begge ben, hvis ikke så skal man søke hjelp for å utelukke andre årsaker.
Voksesmerter eksisterer i alle kulturer. Vi vet ikke så mye mer om voksesmerter enn at det gjør vondt og at det går over….
Hvis det er smertefullt å vokse, skulle en da ikke kjenne smerter i fingre, armer, hode, rygg, nese osv…?
Årsak
Årsaken er ukjent, men det dreier seg om en form for muskelsmerter. Jeg tror det er når barna vokser. Det myke vevet i bena klarer ikke å holde følge med knoklene når de gror. Dette kan gi småblødninger og vevet blir påvirket. Dette kan bidra til smerter. Smertene kan også komme noe mer intense i vekstspurt perioder som barn gjerne har i 12 til 15 års alderen. Smertene påvirker heller ikke veksten. Mange årsaker er blitt foreslått, men ingen av de er ikke blitt forskningsmessig bekreftet.
Hvis man analyserer sammenhengen mellom når smertene oppstår og hvordan barnet går, står og løper – altså hvordan barnet bruker kroppen sin, så kan vi ofte se en sammenheng med feil- eller overbelastning i muskel og skjelettsystemet og smerter i bena. Det er relativt vanlig at det oppstår overbelastninger i føtter, ankler, knær, hofter og bekken hos barn i vekst og utvikling. Det er heller ikke uvanlig at smertene oppstår et annet sted enn der problemet faktisk sitter – og det kan gjøre de lette å overse.
Hvordan kan et barn få overbelastning?
Hvis barnet går skjevt, tråkker skoen skjevt, går mye på “innsiden” av foten, roterer knærne for mye innover, går med den ene eller begge tærne pekende innover eller utover, har overstrekk i det ene eller begge knærne, går med stivt bekken, for mye svai i ryggen, går med krum rygg osv – det er ofte små ting som man egentlig ikke legger merker til. Hvis barnet har hypermobile ledd – overbevegelige ledd – ofte kan det være flere ting samtidig. Over- eller feilbelastning kan også oppstå etter små skader som for eksempel et overtråkk eller en vridning som gir smerter. Etter slike uhell vil barnet ofte gjøre en eller annen form for kompensering, som igjen kan føre til feil bruk og smerter over tid. Små ting kan velte stor tue….
Diagnosen
Diagnosen stilles ved å utelukke andre mulige forklaringer. Typisk foreligger ingen tegn til skade eller betennelse. Barnet er ikke hemmet av muskelskjelettproblemer til andre tider enn kveld/natt og smertene varer ikke noe særlig lengre enn 30-60 minutter. Smertene sitter i begge ben, ikke bare det ene. Barnet halter ikke, og bevegeligheten er normal. Det er uvanlig at barn i denne alderen får betennelser….
Behandling
“Vanlige” voksesmerter går som oftest over av seg selv, men ved hyppige og/eller veldig smertefulle voksesmerter bør man søke hjelp. Tilstanden er sånn sett ufarlig, men i noen tilfeller kan det være viktig å avdekke om det ligger en underliggende over- eller feilbelastning som bør behandles. En røntgen- eller ultralyd undersøkelse kan avdekke forandringer i bakre del av hælbeinet dersom tilstanden har vart en god stund. I de fleste tilfeller er det unødvendig å ta røntgenbilde, men en ultralydscanning kan fort avdekke disse forandringene og om det er eventuell betennelser i senene rundt foten og ankelen.
Man bør unngå å bruke medisiner for å dempe smertene, fordi smerteanfallet vanligvis går over av seg selv før medisinene rekker å virke. Det som kan prøves, og som hjelper enkelte, er å gni eller massere det smertefulle området.
I noen tilfeller kan det være nyttig å få hjelp og veiledning til å finne riktig fysisk aktivitetsnivå til sitt barn. I noen tilfeller kan en tilpasset innleggssåle fungere og barnet kan utføre noen enkle øvelser for å styrke spesifikke muskelgrupper.
Prognose
Voksesmerter er en forbigående tilstand hos barn under 12 år. Episoder med smerter kommer og går med en total varighet som vanligvis er under ett år. Det kan gå dager, uker og innimellom måneder mellom smerte episodene. Prognosen er god. Tilstanden opphører av seg selv.
Tilstanden er mest vanlig blant fysisk aktive jenter i alderen 8-10 år og blant fysisk aktive gutter i alderen 10-12 år. Barn som spiller mye fotball og driver med turn, men egentlig er alle som løper og hopper mye utsatt for tilstanden. Voksesmertene forekommer sjelden blant eldre tenåringer, fordi vekstsonen lukkes og området blir mer robust omkring 15-årsalderen. Hælsmertene forekommer på begge hæler samtidig hos ca. 2/3 av alle som plages.
Hvorfor er det viktig å søke hjelp tidlig?
Det er viktig å søke hjelp tidlig i prosessen av voksesmertene for å unngå at eventuelle skjevheter får manifestert seg i kroppen og at kompenseringer “innlæres” i bevegelsesapparatet og barnet fortsetter å feil- eller overbelaste deler av kroppen. Jeg mener det er viktig å fange opp disse barna før det ender med at skjevhetene og kompenseringene gir smerter og ubehag som igjen kan føre til at barna har mindre lyst til å være aktive. Mange foreldre “skåner” barna sine fra fysisk aktivitet noe jeg ikke synes er heldig fordi det er uheldig at barn over lengre perioder er inaktive.
Severs syndrom:
Er en tilstand som forekommer hos barn før eller i puberteten, hyppigst i 8-12 årsalder. Årsaken er en irritasjon i og rundt vekstsonen i bakre del av hælbeinet (apofysitis calcanei). Tilstanden kalles også Severs sykdom eller Morbus Sever.
I perioder med rask vekst er vekstsonen og området rundt denne baktil på hælen, sårbar, og kan overbelastes på grunn av drag fra akillessenen. Dette kan skape mikroskopiske brudd i brusk- og ben overgangen, og fører til lokal irritasjon. Når hælsenen strammes, og det samtidig blir trykk og klem fra underlaget, som ved løping, vil dette føre til at den lokale irritasjonen holdes ved like eller øker.
Enkelt forklart kan man si at veksten av bein og senefeste er i utakt. Når begge deler er ferdig utviklet, vil problemet forsvinne.
Diagnosen
Smertene/plagene starter ofte etter at barnet har begynt med en ny idretts sesong eller ny sport, eller etter perioder med ekstra mye belastning. Barnet kan begynne å halte eller gå på tær for å avlaste og lindre smerten. Det gjør vondt i hælen dersom du klemmer fra begge sidene av hælen – såkalt skvise testen, eller ved fast trykk mot den aller nederste del av akillessenen.
Tilstanden Severs sykdom er vanligst blant barn og skyldes overbelastning der akillessenen fester seg i brusk og ben i vekstsonen på hælen – ved aktiviteter som løping og hopping påføres denne delen gjentatte små traumer i form av drag fra senen.
Hælsmertene forekommer på begge hæler samtidig hos ca. 60% av alle som plages.
Severs syndrom har noen likhetstrekk med akillestendinopati, men sistnevnte er svært uvanlig blant ungdom. Røntgenbilder bekrefter Severs. Om tilstanden har vart lenge vil man kunne observere forandringer i hælbenet. I de fleste tilfeller er det ikke nødvendig å utføre en røntgenundersøkelse. En god klinisk undersøkelse og sykdomshistorie holder.
Behandling
Tilstanden er helt ufarlig, og barnet vokser plagene av seg. Men mange plages så mye at det er nødvendig med avlastning fra den aktiviteten som har utløst smerten. Dette kan man gjøre ved å bruke mykt fottøy (joggesko i stedet for fotballsko), for noe kan det hjelpe ved å legge en liten ekstra støtpute under hælen og for andre hjelper det å lage spesiallagde innleggssåler som avlaster hælen mer. Noen velger å holde seg i form med alternative aktiviteter som ikke belaster hælene, som for eksempel sykling og svømming.
I perioder med uttalte smerter kan det hjelpe med ispakning på hælen etter fysisk aktivitet. Det er vanligvis ikke nødvendig med smertestillende eller betennelsesdempende medisiner fordi plagene lindres ved hvile.
Prognose
Prognosen er god. Tilstanden går over av seg selv, men den kan føre til begrenset aktivitet i perioder. Ofte vedvarer slike plager over 3-4 år.
Når barnet er ferdig utvokst, vil problemet bli borte. Severs sykdom er på mange måter lik Schlatters sykdom en annen sykdom som forårsaker smerte i kneet på grunn av de samme mekanismer.
Det viktigste tiltaket er likevel å justere aktivitetsnivået. Dette kan bety at man må droppe aktiviteter som fremprovoserer smerten til symptomene roer seg.
Det er likevel viktig å holde seg i fortsatt aktivitet, så utøveren må ikke tas helt ut av trening. Men treningen må tilpasses slik at man ikke gjør aktiviteter som gjør vondt, slik som løping og hopping. Dette kan med fordel gjøres i samspill med trener og fysioterapeut.
Mange opplever også at smertene blir mindre hvis man bruker en hælkappe i skoen. Dette reduserer belastningen på hælen, og er noe man gjerne kan prøve.
Rehabilitering
Severs syndrom går over, men det kan ta opptil ett år før man er symptomfri. I denne perioden er det viktig å unngå å tøye leggmuskulaturen. Når smertene er borte, er det viktig å komme i gang med styrke- og tøyningsøvelser.
Symptomene må tas på alvor, og det er ingen god idé å ignorere dem. Hvis man presser seg gjennom smerten eller «gjemmer den bort» med smertestillende medikamenter eller geleer, vil man i de aller fleste tilfeller bare forlenge rehabiliteringsfasen.
Så igjen – skal det virkelig være vondt å vokse? En smertelig gåte…
Mange barn og unge har i årenes løp har måtte avfinne seg med diagnosen voksesmerter når de har klaget over vondt i legger, lår og knær.
Nå viser en dansk studie av 3000 ungdommer at smertene ofte kan vare langt ut over barneårene.
Spesielt er det mange unge som har vondt i knærne.
Vondtene kan gå ut over både sportsaktiviteter og livskvalitet.
Hver tredje hadde knevondt
– Vi fant at hver tredje ungdom mellom 12 og 19 år hadde problemer med vondt i knærne, forteller Michael Skovdal Rathleff til nettavisen hos Aarhus universitet.
– Flere enn halvparten av disse ungdommene hadde fortsatt vondt i knærne to år etter at de ble spurt første gangen.Så dette er ikke nødvendigvis noe man vokser raskt av seg.
Undersøkelsen tyder på at smerter i knær, legger og lår hos ungdom kan være et større problem enn hittil antatt. Ifølge forskeren er det også andre grunner til å ta disse smertene alvorlig:
Dersom knesmerter ikke blir behandlet, er det risiko for at smertene blir kroniske. Det får selvsagt konsekvenser for den enkeltes hverdag og muligheter til å utfolde seg senere i livet, sier Skovdal Rathleff.
Slutter med sport
Smerter i knærne får ofte ungdommer til å slutte med sportsaktiviteter som fotball.
Det er uheldig, fordi det da ofte viser seg veldig vanskelig for en ungdom å komme i gang igjen med sport og trening, sier Rathleff, som også er fysioterapeut.
Andre undersøkelser har vist at om lag hver tredje voksne person i Danmark sliter med smerter i knærne. Artrose i kneet i voksen alder kan i noen tilfeller ha begynt med knesmerter i ungdomsårene, tror forskeren.
Begynn behandling tidlig
Den gode nyheten er, ifølge den danske forskeren, at hos opp mot halvparten av ungdommene blir smertene borte med riktig behandling.
Men han tror at enda flere kan bli kvitt smertene, om man kommer enda tidligere i gang med behandlingen.
Ved Løp- og Idrettsklinikken har vi lang erfaring med «voksesmerter» hos barn og ungdom.